Interrailbloggen er imidlertid ikke død. Selv om vi er kommet hjem, eller er på vei hjem, har vi enda mye å fortelle dere, så bare følg med på alle kåringene av beste hostel, snilleste person, slemmeste person, beste måltid. Ja, kom gjerne med forslag til kåringer selv! Følg med på oppsummeringene, sluttvurderingene og de personlige skildringene av turen. Allerede nå kan dere kose dere med en liten sluttsummering (ved siden av “bandittene” og “reiserute” øverst på siden). Så husk for all del å fortsatt klikk innom bloggen i de nærmeste dagene, dere har masse godbiter i vente.

mvh
delvis hjemvendte medieinterrailerne

Det foerste vi gjorde da vi kom til Amsterdam, skrubbsultne, etter mange timer paa reisefot, var aa ta en tur paa Hard Rock Cafe Amsterdam, hvor vi fikk tatt oss en svaer verdenskjent hamburger.

Etterpaa kom vi oss til hostelet vaart, som ogsaa tilfeldigvis var en baat og som fra utsiden saa ut som en 30 aar gammel, russisk fisketraaler, men som heldigvis var veldig mer koselig paa innsiden. Etter aa ha planlagt reiseruten hjemover, dusjet og tatt oss en ettermiddagslur, kom vi oss ut av baaten vaar og inn i sentrum av byen, hvor vi fikk oss et godt italiensk maaltid (jada, vi spiser italiensk ogsaa naar vi ikke er i Italia. Vi tror nok det blir en god stund til vi spiser italiensk igjen ).

Amsterdam er en veldig spesiell by, la det vaere klart. Vi kunne nesten ikke dra til Amsterdam uten aa stikke innom Red Light District, hvor vi fikk vaar kanskje mest absurde og spesielle opplevelse saa langt. Joda, vi visste hva vi gikk til, men aa se levende mennesker staa i undertöyet i utstillingsvinduer og lokke paa de forbipasserende var en utrolig fascinerende, men samtidig litt skremmende opplevelse. I tillegg kunne vi passere et utall med “coffeeshops” hvor man kunne sette seg ned, ta en kopp kaffe og kanskje en liten joint hvis man skulle önske det (ikke at vi gjorde det, da). Amsterdam levde virkelig opp til ryktet sitt som en liberal og veldig spesiell by.

Etter en god, men ganske kjölig, natts sövn paa hostelbaaten skilte interrailerne lag for godt. Mens Aslak, Eivind og Morten N tok et tidlig tog mot Danmark for aa besöke diverse slektninger, ble Morten J og Andreas igjen i Amsterdam, hvor vi skal ta tog mot Oslo om noen timer, for saa aa fly hjemover mot Tromsö. De ekstra timene i Amsterdam ble brukt til aa se oss rundt i byen, paa butikkene og paa folkelivet. Blant annet maate vi en hyggelig Darth Vader.

Det har vaert en kjempefin tur, som naa altsaa gaar mot sin slutt. Vi skal imidlertid ikke unnlate aa nevne at det er fem slitne kropper som vender hjem til Tromsö etter henholdsvis tre uker og en maaned paa reisefot. All reisingen har tydeligvis slitt litt paa immunforvaret vaart ogsaa da vi har begynt aa bli litt smaasyke.

Dette er kanskje siste post fra medieinterrailerne, men vi lover en fyldig og interessant oppsummering, med kaaringer og diverse snadder naar vi kommer hjem, saa fölg for all del fortsatt med!

mvh
Medieinterrailerne på tur hjemover

Vaar förste hele dag i Montpellier, ble ulikt alt annet vi har foretatt oss paa interrailen, men litt mer lik det vi foretar oss naar vi befinner oss hjemme i Tromsö. Mens programmet tidligere paa turen har värt fullspekket med opplevelser, store planer og aktivitet fra morgen til kveld, ble programmet “hjemme” i Montpellier veldig avslappet, veldig planlöst og veldig restituerende for slitne interrailkropper. Vi brukte lang tid paa aa komme oss opp fra sengene, brukte lang tid paa aa spille Game Cube, för vi kom oss ut, brukte lang tid i en spillehall i gamlebyen, dro hjem, og brukte resten av kvelden paa Game Cubing. Det var en kort, men veldig presis oppsummering av den förste hele dagen i Montpellier

Den andre dagen ble imidlertid litt mer innholdsfylt, da vi paa formiddagen dro til en stor klatrepark utenfor Montpellier, og fikk rört litt paa oss. Hvis vi ser bort fra all löpingen etter togene vi har värt for seine til, har ikke interrailen värt spekket med fysisk aktivitet, saa det var godt aa bli litt sliten (og litt, eller ganske, redd, da vi etter hvert klatret ganske höyt over bakken i en bratt fjellvegg, med ansvar for vaar egen sikkerhet). Göy var det i alle fall, og vi brukte mange timer i klatreparken, för vi tok oss en liten tur paa stranda for aa kjöle oss litt ned, noe vi fikk gjort til de grader, da temperaturen paa vannet utenfor Montpellier holdt omtrent Telegrafbuktanivaa, noe som maa kunne sies aa väre langt under det bortskjemte interrailkropper har blitt vante med. Turen paa stranden ble imidlertid ikke saa lang, da klokken hadde blitt ganske mye, men vi fikk da i alle fall kjölt oss ned. 14. juli er forövrig ogsaa den franske nasjonaldagen, saa vi hadde lyst til aa oppleve bylivet og den franske feiringen.

La oss bare si det först som sist: franskmennene feirer ikke nqsjonaldagen sin paa samme maate som oss nasjonalstolte nordmenn. Her var ingen nasjonaldrakter, flaggviftende unger i barnevogn, landsforrhelligende sanger, sukkerspinn og fest. Joda, franskmennene kom seg ut av husene sine til slutt, men det eneste som skilte nasjonaldagen fra en hvilken som helst dag i frankrike, var en (slags) konsert paa torget med litt godt, men mye blandet. Her gikk det ikke i hyllestsanger som “Ja, vi elsker” eller “Norge i rödt, hvitt og blaatt”. Nasjonaldagen i Frankrike ble heller brukt til aa fremföre coverversjoner av mer eller mindre internasjonale hits med alt fra Anastacia til AC/DC. Det skulle visstnok ogsaa väre noe raketter ved midnatt, men vi orket ikke holde oss opp til da. Ikke hörte vi noe til dem heller. En heller rolig feiring av nasjonaldagen for aa si det slik.

Det var like greit aa komme seg tidlig til sengs, da vi tidlig neste morgen skulle ta toget til Barcelona for en liten dagstur. Fire av de fem interrailerne fikk kravlet seg opp tidsnok til aa naa toget til Barcelona. Eivind ville heller bli igjen i Montpellier en ekstra dag. Etter mye styr paa toget kom vi endelig frem til Barcelona, hvor vi tok inn paa et koselig pensjonat, för vi oppsökte mediejenter paa ferie i Barcelona. Etter et lite besök innom Nou Camp, som forövrig var saa grisedyr at vi ikke orket aa betale for aa komme inn, dro vi ut for aa ta et tapasmaaltid med jentene. Vi koset oss veldig med god mat og godt selskap, selv om Sunniva presterte aa bestille to porsjoner med blekksprut i stedet for det vi egentlig skulle ha. Det smake uansett ganske godt, selv om konsistensen var heller merkelig. Etter maaltidet gikk vi for aa se paa en magisk fontene, som ikke var särlig magisk, da den magiske fontenen i Barcelona bare er magisk fra Torsdag-Söndag. Da den magiske fontenen ikke var magisk, dro vi heller inn i gamlebyen og saa oss rundt i det som er en veldig fin og spesiell by, med masse liv og masse rare folk ute i gatene. Blant annet stötte vi paa en mann som hadde kledd seg ut som et tre, og det var det han “gjorde” for aa tjene penger. Veldig merkelig, og veldig patetisk.

Oppholdet i Barcelona ble ikke saa langt, da vi tok toget tilbake til Montpellier neste morgen. I dag reiser vi videre nordover til Amsterdam; hvor vi skal sove en natt paa en hostelbaat, för vi splitter oss opp og vender hjemover. Noen drar innom Oslo og tar fly nordover, noen innom Danmark for aa besöke familie? för saa aa toge nordover gjennom Sverige. Vi er inne i siste fjerdel av interrailen, som i stor grad blir aa bestaa av reising nordover igjen, med noen stopp underveis.

Dere vil höre fra oss igjen i Amsterdam. Der kommer mest sannsynlig bilder til de to forrige postene ogsaa. Naa har vi et dögn med reising foran oss

mvh
Medieinterrailerne

Mye har skjedd siden siste post, og langt har vi forflyttet oss. Ved siste oppdatering befant vi oss midt inni Italia, i kulturbyen Firenze. I löpet av tre dager har vi reist et godt stykke vestover, hvor vi naa befinner oss i Montpellier, 20 minutter unna den franske middelhavskysten

Vi forlot Firenze forholdsvis tidlig for aa faa med oss noen timer i Milano, för vi skulle reise videre til Frankrike og badebyen Nice. Oppholdet i Milano ble kortere og langt mindre innholdsrikt enn forventet, da vi fant ut at togene klaffet litt daarligere enn vi hadde trodd, slik at vi bare fikk 3-4 timer til disposisjon i motebyen. De faa timene i Milano ble riktignok ikke brukt til innkjöp av italienske kvalitetssko, designerdresser, eller silkeslips. Med overvekt av fotballinteresserte interrailgutter, ble resten overtalt til at timene i Milano skulle brukes paa San Siro, hjemmebanen til AC Milan og Inter Milan. Etter aa ha rotet oss frem til stadionet, paa mest tilfeldige maate i klassisk mediainterrailstil, fant vi ut at stadionet var under oppussing og tilgangen for besökende var begrenset til en svaert beskjeden supporterbutikk. Turen videre fra det stengte fotballstadionet gikk tilbake til togstasjonen, hvor vi satte oss paa toget mot Nice. Oppholdet i Milano ble med andre ord ganske innholdslöst (eller, innholdet var jo der, men innholdet i innholdet var ganske daarlig, kort og enkelt forklart).

Paa togstasjonen i Nice stod vi paa ganske bar bakke. Paa stort sett alle togstasjonene i de litt större byene vi har vaert i, har det vaert svaert paagaaende hostel/hotel-fiskere som lokker nyankomne reisende med billig overnatting. Da vi ankom Nice ble vi nesten staaende aa vente paa en reddende hostelfisker-engel som skulle fikse soveplass for oss, men da vi trengte dem som aller mest hadde hostelfiskerne dratt inn nota og snöret sitt og forlatt kysten.

Naar vi ikke fant noe aate aa bite i, maatte vi legge ut paa overnattingsjakt paa egen haand, noe som egentlig ikke skulle vise seg aa vaere noe problem, da Nice faktisk har flere hoteller enn innbyggere (grovt sett, altsaa). Vi fant et koselig, forholdsvis billig hotell, med stor terrasse, og amerikanske sangfuler i bygget vis a vis. Oppholdet i Nice ble litt likt oppholdet i Pula, med mye bading, mye soling, mye solkrem, og litt ny solbrenthet. Paa stranda i Nice fant vi en fin liten sandfotballbane, hvor vi spilte litt teknisk sambafotball med de lokale fotballtalentene (eller: DE spilte teknisk fotball, og vi gikk for den litt mer effektive og fysiske bulldozerstilen. Som viste seg aa fungere veldig fint mot franske silkegutter). Den andre kvelden i Nice ble tilbragt paa terrassen, med kortstokk, utallige flasker Kronenbourg-öl, kjeks, allsang og dype samtaler.

Etter to gode netter i Nice dro vi til togstasjonen for aa booke tog mot Spania, hvor vi skulle möte mediejenter i Barcelona. Alle tog mot Spania var imidlertid fullstappede, saa vi maatte legge om paa planene. Vi dro derfor til Montpellier, litt tidligere enn egentlig planlagt, for aa besöke Reibo Jentoftene som ferierer i en leilighet i den franske byen. Paa toget mot Montpellier mötte vi forresten et veldig koselig, eldre Mosjöen-par, som fant det for godt aa snakke om oss paa brei nordlanddialekt, uten aa vite at vi faktisk ogsaa var norske og forstod ganske godt (for ikke aa si utmerket godt) hva de sa, og hva de mente om plasseringen av sekkene vaare. Dette resulterte altsaa i en passe pinlig situasjon, hvor ingen av oss turte aa si et ord paa norsk i löpet av togturen for aa röpe at vi faktisk var norske vi ogsaa. Vi forestiller oss at det ville blitt ytterligere pinlig, ikke bare for oss.

Fremme i Monpellier ble vi mött med aapne armer, og aapent kjöleskap, da Reibo Jentoftene hadde gatt amok i mathyllene paa supermarkedet. Dette resulterte altsaa i et storslaatt middagsmaaltid, med masse gode franske oster, skinker, pateer, vin, öl og sjokoladepudding. Det var deilig aa komme til et “hjem” etter snart tre uker paa konstant reisefot, og det var deilig aa ikke maatte tenke paa prisen paa overnattingen, eller prisen paa middagen. Ikke minst var det deilig aa kaste bort noen timer paa hjernedöd Game Cube-underholdning. Vi hadde tydeligvis bygget opp et betydelig arsenal av fortrengt spillelyst, som fikk sitt utbrudd her i Montpellier, paa gulvet i stua foran TV-en.

Naa skal vi faa oss en god natts sövn för vi skal finne ut hva vi skal gjöre videre. Om vi skal dra til Barcelona og treffe jentene? Om vi skal paa Dalì-museet, om vi skal oppleve Tour de France eller den franske nasjonaldagen paa naert hold, eller om vi skal gjöre absolutt ingenting? Den bestemmelsen tar vi i morgen.

Vi kan love alle dere ivrige blogglesere der ute (og vi ser at det er mange av dere. Faktisk kan vi skryte av 3500 treff paa bloggen!) at det ikke skal bli like lenge til neste oppdatering. Takk til alle som fölger med og engasjerer seg Nye bilder kommer snart. Akkurat naa er klokka litt for mye, öyenlokkene litt for tunge, og pusten paa sengekameratene litt for dyp.

mvh
Medieinterrailere paa familiebesök

Tidlig paa morgenen forlot vi hotell Leonardo og den svindyre byen, Venezia. Togturen gikk mot Rimini, hvor vi skulle tilbringe en dag i miniputtstaten San Marino. Uten egentlig aa vite sa mye om landet (alle unntatt Aslak, da), satte vi oss paa bussen mot det lille landet i Italia. Landet imponerte oss paa mange maater. Först og fremst var selve plasseringen av landet fascinerende, da den strakk seg opp langs et lite fjell, med et nydelig taarn/borg paa toppen. Vi brukte noen timer i San Marino, smakte paa det lokale ölet, kjöpte San Marino-drakter og vulgaere kortstokker. Vi hadde et kjempefint dagsopphold i San Marino, för vi igjen kom inn i Italia igjen, og tog toget mot den vakre byen Firenze for kvelden.

Turen fra San Marino til Firenze gikk riktignok ikke helt smertefritt for seg, da Eivind og Morten N klarte aa miste bussen fra San Marino, og dermed ogsaa mistet toget mot Firenze. Kanskje er storesöster Annas bekymringer for lillebror berettiget? Uansett gikk det naa fint til slutt. Guttene fikk tatt neste buss, neste tog, og mötte oss andre tre paa togstasjonen i Firenze. Vi har tatt inn paa et koselig familiehostel midt i byen, med en kjempekoselig italiensk dame, som nesten ikke klarte aa slutte aa hjelpe oss.

Etter en god natts sövn i Firenze skal og har dagen i dag gaatt med til kultur, kunst og arktitektur. Firenze er en veldig livlig by, med masse kunst- og kulturhistorie. Vi har klatret de 463 trappetrinnene opp til domen og skuet ut over hele byen, vi har traakket rundt i gatene og betraktet byggekunsten, og vi har bestilt billetter til det verdenskjente kunstgalleriet Galleria degli Uffizi, som vi skal besöke i kveld for aa se paa kunstnere som Michelangelo, Leonardo og Da Vinci.

Vi sover en natt til i Firenze, för vi begynner aa jobbe oss vestover igjen, innom Milano, kanskje Monaco og inn i Frankrike, hvor vi skal tilbringe noen dager, og besöke Reibo-foreldrene som befinner seg i Montpellier.
Deretter gaar turen innom Spania, hvor vi kanskje skal treffe paa mediejenter i Barcelona(?) för vi maa jobbe oss nordover mot Tromsö igjen, nordover til militaeret, til folkehöyskole og det vi naa maatte finne paa aa gjöre det neste aaret.

Fölg med videre!

mvh
Medieinterrailerne

Riktignok gikk ikke bussen over grensen til Italia för neste morgen, og vi ankom Sezana i 2-3-tiden, saa vi ble pent nödt til aa vente paa busstasjonen, hvor tiden ble brukt til soving, titting paa höydepunktene fra TIL-kampen og spille litt fotball med noen chilenske gutter. Vi holdt humöret oppe, og tiden paa busstasjonen gikk unna, helt til bussen mot Triestina og Italia ankom paa morgenkvisten. Derfra maatte vi komme oss paa en ny buss mot Venezia, noe som gikk smertefritt, og situasjonen som saa ganske mörk ut i det vi gikk av toget midt paa natten i en slovensk landsby, saa naa mye lysere ut.

Vi ankom et Venezia badet i sol, turister, turister og turister. Bare for aa faa det klart först som sist: Venezia er en vanvittig spesiell og vakker by. Joda, vi hadde alle sett bilder fra Venezia, hört om den rare byen bygget midt ute i vannet, med kanaler i stedet for veier, med baater i stedet for biler og med trange, brolagte gater, men (klisje-alert!) man tror det ikke för man faar se det. Gatene er vanvittig mye trangere enn man skulle tro. Flere plasser var ikke gatene bredere enn en halv meter.

Og kanalene, med alle gondolene var enda mer spesielle enn vi kunne forestille oss. Byen var rett og slett skremmende vakker, og vi trasket nesten hvilelöst rundt mellom alle öyene, over alle broene og gjennom alle smugene, og bare nöyt synet av den spesielle byen. Byen var riktignok stappfull med turister, og hvordan den forholdsvis lille byen har kapasitet til aa ta imot saa store mengder med turister hvert eneste aar er rett og slett et mysterium.

Oppholdet vaart i Venezia blir riktignok ikke saa langt, men det mangler i alle fall ikke paa ting aa se paa. Etter en god natts sövn paa interrailens förste hotellbesök, forlater vi Venzia i morgen tidlig. Byen er vakker, javisst, men prisen aa betale er ikke fullt saa vakker. Venezia er Italias dyreste by, og vi fikk oss et over gjennomsnittlig stort sjokk da vi fikk regningen etter restaurantbesöket vaart. Maten som i utgangspunktet saa saers billig ut var naa blitt nesten dobbelt saa dyr som vi hadde trodd, da kelneren hadde lagt til moms, tips og en egen avgift for service. Vi har rett og slett ikke raad til aa bli vaerende her stort lengere, saa klokken 07:20 i morgen tidlig tar vi toget lengere sörover i Italia til badebyen Rimini, hvor Aslak endelig skal faa besöke San Marino. Senere samme dag tar vi toget videre til den vakre kulturbyen Firenze, hvor vi skal tilbringe to netter, for vi drar mot Frankrike, via Milano.

Naa skal vi spise et enormt maaltid med lokal pizza paa hotellrommet vaart, för det nok blir tidlig kveld siden vi skal tidlig opp i morgen og paa reisefot igjen. Italia har, saa langt, vist seg som et veldig fint land, og vi gleder oss til aa utforske andre deler av landet. Heldigvis er togstreiken over i morgen, saa vi slipper aa bruke unödvendig mye tid og penger paa aa ta buss.

Utrolig artig aa se hvor mange som fölger med paa bloggen vaar! Det syntes vi er kjempebra, og vi skal forsöke aa tilfredsstille behovene deres etter mediegutter saa godt vi bare kan. Neste oppdatering kommer nok fra Firenze om noen faa dager. Hold ut saa lenge!

mvh
litt mindre (men fortsatt ganske kraftig) solbrente medieinterrailere

Vi maa likevel starte denne posten med en kjedelig nyhet. Etter to dager i Praha med full tropp, er interrailgjengen igjen redusert til fem medlemmer, da Bendik önsket aa dra hjem av personlige aarsaker. Dette var selvfölgelig trist, men vi andre pröver aa fortsette mod godt mot i beste interrailstil.

Den siste kvelden i Praha ble litt annerledes enn först tenkt, da den opprinnelige planen var aa ta det litt rolig etter et par slitsomme Prahadager. Denne planen ble litt modifisert da vi först mötte to Vestfoldjenter paa hostelet vaart og etterpaa fikk beskjeden om at vi skulle bli en mindre. Det endte med at vi dro ut sammen med de to norske jentene, og ga Bendik en velfortjent avslutningsfest. Etter litt leting fant vi frem til en stor uteplass fordelt over mange etasjer, og som utga seg for aa vaere midt-Europas störste danseklubb, hvor vi danset til solen stod opp til fin musikk som YMCA og She’s a maniac.

Morgenen etterpaa skilte vi altsaa lag paa hovedtogstasjonen i Praha. Bendik tok toget nordover mot Berlin og Tromsö, mens vi andre pekte nesene vaare sörover. I det paafölgende dögnet var vi paa reisefot i 24 timer. Först tok vi toget sör i Tsjekkia til Ceske Budejovice, för vi krysset grensen over til Österrike og Linz og Salzburg, för vi krysset neste grense til Slovenia og Ljubljana.

Paa morgenkvisten i Ljubljana gikk toget videre til Kroatia og turistbyen Pula, hvor vi altsaa befinner oss naa.

Vi tok inn paa et ungdomshostel som ligger like ved en liten strand. Dagen i gaar, vaar förste dag i Pula, brukte vi til bading, soling, spising, pedalbaating og slike ting turister vanligvis gjör.

Paa kvelden dro vi innover til byens sentrum, hvor restaurantheadhunterne laa paa rekke og rad. Vi spiste et godt maaltid paa en fin restaurant, og spiste en is paa Charlie’s til dessert.
Deretter sjekket vi ut det lokale kasinoet, og spillegalskapen lyste i öynene til enkelte av interrailerne i det roulettekulen begynte aa spinne.

 Etter aa ha trasket litt rundt i byen, tok vi bussen hjem til hostelet for litt rolig kortspill og tidlig kveld. Man vet man er kommet til middelhavet naar man hörer flere nordmenn og svensker paa bussen, enn lokale. Men samtidig er det veldig deilig med litt ordentlig avslappende ferie.

Dag nummer 2 i Pula har vaert og ser ut til aa bli enda mere lik dagen i gaar. Bading, is, sol, varme, tanning, pedalbaat, kortspill og sensuell innsmurning av hverandres rygger. Vanlige turistting. Vi har faktisk hatt to turen med pedalbaat i dag, noe som viste seg aa vaere svaert underholdende, da pedalbaatene er utstyrt med en liten sklie, hvor man kan skli ut i det varme Middelhavet. Det kunne riktignok gaatt litt galt da en av skliene holdte paa aa brekke av, og da vi oppdaget av Andreas hadde badet med romnökkelen vaar i lomma paa badeshortsen, uten glidelaas selvsagt.

Snart drar vi inn til byen for en matbit, og litt mingling med andre turister. Oppholdet vaart i Kroatia har blitt veldig charterferie, og vi er veldig fornöyde med allsidigheten i interrailen saa laangt. Storbyferie i Berlin og Praha, landsbyferie i Meissen og charterferie i Pula, and there’s still more to come! Vi gleder oss, og vi gleder oss ogsaa veldig mye av at saa mange fölger med paa bloggen vaar. Ikke slutt med det!

mvh
solbr(ente)une medieinterrailere

Andreas og kroatiske Bizarro-Andreas

Da var interrailmedlem nr 6 endelig kommet til oss andre i Praha. Det var godt aa faa litt Aslak inn i gruppen igjen. Det var genuin glede aa vaere vitne til da vi andre plukket opp Aslak paa metrostasjonen Staromestska. Etter en liten klemmerunde, tok vi med oss Aslak til 30-mannsrommet paa hostelet vaart (som har vist seg aa vaere veldig mer koselig enn först antatt. Joda, det er vanskeligere aa sovne sammen med godt over 20 andre mennesker, enn det er aa sovne alene, men paa den andre siden er det kjempesosialt. Folk er kjempehyggelige, og sengene er veldig gode.

Den förste kvelden med fullt mannskap ble veldig variert. Först gikk vi en tur i gamlebyen for aa se paa tradisjonelle og klassiske turistattraksjoner som Kalsbroen (som sikkert er veldig fin, men som ble litt redusert paa grunn av stilaser og rot etter oppussingsarbeid) og Praha Castle (som faktisk ogsaa ble litt redusert av store stilaser). Inne i slottet fikk vi kastet bort litt smaamynter i önskefontenen, og vi haaper inderlig at i alle fall ett av önskene vaare gaar i oppfyllelse. Andreas paastod imidlertid at et av hans önsker gikk i oppfyllelse da vi hadde en trivelig dag sammen, mens vi andre stiller oss litt tvilende til om önskene bestod av slik uselvisk karakter. Etter de klassiske attraksjonene gikk vi innom det litt mindre tradisjonelle “Museum of medieval torture instruments”, som var veldig urovekkende, men interessant paa samme tid. Folk i middelalderen var ganske groteske, for aa oppsummere museumsbesöket.

Etterpaa gikk vi tilbake til hostelet for aa slappe av med litt kortspill, för vi beveget oss ned i baren under hostelet for aa gi Aslak et par veldig velfortjente velkomstpils. Med rockemusikk, godt tsjekkisk öl og kortspill koste vi oss veldig.

Etter hvert kom vi ogsaa i kontakt med en kanadisk og en slovakisk jente, som begge var trivelige (selv om en av dem lignet urovekkende mye paa vaar tidligere og trivelige laerer Kari-Jeanette). Etter aa haa tatt noen pils sammen med disse trivelige jentene, gikk vi ut sammen med de for aa faa oss en matbit for kvelden, men Praha er absolutt ikke byen som aldri sover, den sover derimot ganske tungt; den eneste plassen i naerheten som enda var aapen var bensinstasjonen og den var i tillegg i ferd med aa stenge for kvelden. Vi fikk i oss litt mat likevel, för vi til slutt endte opp i verdens merkeligste bowlinghall (som vi dessverre ikke har bilder fra, enda).

Jada, vi bowlet for andre gang paa en uke, men denne gangen var det noe litt annet. Hallen hadde kun 4 baner, og banene var under halvparten saa lange som de vi kjenner fra vaar egen Bowling & Squash. I tillegg var kjeglene festet i traader slik at de kunne heises opp, i stedet for aa ha en maskin til aa gjöre dette. Naar i tillegg en av maskinene streiket og det trengtes tre mekanikere for aa fikse biffen ble hele kvelden toppet. Det ble til slutt en kjempekveld, sammen med kjempetrivelige folk, för vi (i alle fall noen av oss) fikk oss en god natts sövn.

Den andre dagen med fullt mannskap, og vaar tredje Prahadag begynte med en fin frokost paa hostelet för vi dro inn til sentrum for aa faa gjort unna litt shopping (Ja, steinharde interrailgutter gjör ogsaa dette). Shoppingrunden vaar ble imidlertid avbrutt da vi saa en stor poster som reklamerte for badelandet Aqua Palace, og alle tente paa ideen. Etter en kjapp avrunding paa shoppingturen, med kjöp av badeshorts dro vi rett mot bading, litt soling, sauna og vannsklier. Etter mye byvandring var det godt aa koble litt ut med bading. Kvelden i dag, og vaar siste kveld i Praha, skal vi bruke inne i sentrum av byen. Vi skal ta oss en god middag, og utnytte de latterlig lave matprisene til det fulle, og saa skal vi mest sannsynlig paa Salvador Dali-museum (hvis det enda er aapent).

I morgen tidlig setter vi oss paa toget sörover, kanskje til Wien, hvor vi etter hvert skal jobbe oss ned til Kroatia og middelhavet hvor vi skal bade enda mere, tanne oss enda mere, og spille enda mere strandvolleyball. Det blir sikkert noen stopp paa veien, men hvor vi skal dra akkurat naa er ikke helt bestemt. Vi faar se naar vi kommer paa togstasjonen i morgen.

Praha anbefales forresten ogsaa som en kjempefin feriedestinasjon. Byen har fantastisk fin arkitektur, flotte brosteinsgater, billig mat og drikke, masse flotte (og varierte) attraksjoner og folket er veldig trivelig, selv om mesteparten snakker daarlig eller ingen engelsk, men kroppsspraakvokabularet vaart har utviklet seg voldsomt siden vi forlot Köbenhavn og land med forstaaelig spraak (selv om vi ikke forstod saa mye dansk heller)

Husk aa fölge oss videre, saa skal vi love aa oppdatere ofte, og saa skal vi legge inn Prahabilder etter hvert, naar neste mulighet aapenbarer seg.

mvh
Medieinterrailerne

En ting kan vi konludere med: Tyskerne er et fotballgalt folk. Vi kom til elvebredden nesten tre timer för kampstart, og omraadet var stappfullt. Etter aa ha staatt over en time i kö ved Elbe for aa komme inn paa EM-omraadet i Dresden, endte vi opp med aa maatte se finalen alene paa en TV paa hostelet vaart, nytt sammen med en kebab fra gatekjökkenet tvers over gaten. Kanskje var det like greit, slik resultatet ble til slutt. Det ble ingen tur ut for aa feire, for aa si det slik. Stemningen i gatene i Dresden var ikke ekstatisk etter tapet for Spania, saa vi forlot Tyskland neste morgen til fordel for Tsjekkia og Praha.

Etter aa ha vandret rundt i Prahas gater paa leting etter et hostel med ledige senger i 4-5 timer, tok vi buss ut av byen og slo oss til ro paa en campingplass for natten. Vaar förste dag i Praha kan deles inn i tre deler: leting etter hostel i sentrum, sitte paa restauranten paa campingplassen og sove i teltet vaart. Campingplassen var koselig, maten paa restauranten var grusomt billig og teltet fungerte slik det skulle. Vi hadde jo tross alt övd oss paa dette för avreise. Vi ble riktignok holdt vaaken en stund av en gjeng danske ungdommer, som fant det veldig OK aa danse og rope rundt teltet vaart inn i de sene nattetimer.

I dag har vi forlatt campingplassen, dratt inn til Praha igjen, funnet oss et hostel (hvor vi sover paa rom med 30 andre reisende), og gjort oss klare til aa plukke opp Aslak paa metroen rundt klokken 14:00. Forhaapentigvis gaar alt som det skal, Aslak blir ikke rundstjelt, vi finner hverandre og vi faar sett oss litt rundt i byen i löpet av kvelden. Vi ble riktignok veldig godt kjent med byen da vi trasket rundt i noe som virket som en evighet for aa finne hostel i gaar. Saerlig ble vi godt kjent med metrosystemet i byen, hvor vi har tilbrakt store deler av Prahaoppholdet vaart, i forsök paa aa komme oss frem og tilbake i byen.

Praha har saa langt vist seg som en veldig fint by, og vaeret er kjempefint i dag, med temperaturer mellom 20-30 grader. Forhaapentligvis blir vi bedre kjent med byen i dag, uten aa maatte drasse med oss ryggsekkene over halve (eller egentlig hele) byen.

Gjensynet med Aslak om knappe 2 timer blir nok ogsaa veldig gledelig. Det skal bli godt aa faa en danske med briller ned hit sammen med oss.

Ikke nöl med aa kommentere, og fölg for all del med paa bloggen videre!

mvh
Medieinterrailerne i Praha

Forrige uke var fra mandag til fredag, en traurig affære. Jeg sto opp, spiste havregryn, spilte Football Manager, så noen episoder av House sesong tre, irriterte meg over sommeravgangene til Tromsbuss, dro på trening, så gjennom alt av relevante artikler på wikitravel.com osv. Livet mitt var generelt ganske så ensformig, mens gjengen sørpå vandret rundt i Berlins gater. Det mest dramatiske som skjedde her hjemme var da pappa opererte kneet sitt. Operasjonen gikk bra, så det ble ikke så mye dramatikk likevel. Denne helga har jeg deltatt på nordnorsk mesterskap i friidrett i Narvik. Hele grunnen til at jeg starter InterRailen så sent. Det gikk bare sånn passe bra der nede, men en trivelig helg var det uansett.

Nå er jeg veldig klar for avgang til Praha. Klokken 06.50 går flyet i morgen fra Tromsø og etter flybytte i Oslo er jeg i Tsjekkias hovedstad kl. 13.10. Derifra skal jeg prøve meg på Prahas kollektivsystem (som jeg etter flere timers research vet alt om). Jeg har to valg på hvordan jeg skal komme inn til sentrum:
1. Ta rute 119 til metrostasjonen Dejvická og derifra ta metroen inn til gamlebyen. Dejvická er svært beryktet for at turister blir rundstjålet mens de venter på metroen. De er spesielt glad i ryggsekker. Hele turen koster ca. 8 norske kroner.
2. Ta taxi fra flyplassen til sentrum. Den tryggeste måten å komme seg inn i byen hvis man er heldig med valg av taxi. Det ryktes at noen av taxisjåførene jobber for mafiaen! Taxituren koster ca. 600 kroner, men kan koste det dobbelte hvis man blir svindlet av taxisjåføren.
Etter å ha tenkt på dette i flere dager (og netter) har jeg kommet frem til at alternativ 1 er den beste løsningen. Jeg kommer til å bruke en rull hyssing til å lage et avansert alarmsystem som skal advare meg om lommetyvene. Dere får ingen detaljert beskrivelse av dette systemet, men jeg tror det skal få meg helskinnet inn til sentrum. På metrostasjonen midt i den eldste bydelen i Praha står Bendik, Andreas, Morten J, Morten N og Eivind for å ta meg i mot. Forhåpentligvis. Andreas har hele tiden vært sikker på at noe går galt og at jeg kommer til å stå helt alene midt i Praha.

Ellers fikk jeg meg en god latter når jeg leste denne bloggen her om dagen. Gjengen hadde vært ute etter en plass å se bronsefinalen i fotball-EM. Hahahaha, bronsefinale i et fotball-EM? Siste bronsefinale i et EM ble spilt i 1980. Sånt burde dere virkelig vite! Jeg tror dere har godt av at en fyr med litt peiling kommer nedover.

For øyeblikket befinner gjengen der nede seg på en campingplass i Praha. Jeg håper lavvoen fortsatt står der når jeg kommer og at vi finner hverandre i byen som sikkert er ganske mye penere enn Narvik. I morgen er det meldt om 27 grader og sol i Praha. Snakkes Tromsø!

- Aslak

Den siste kvelden i Berlin brukte vi til aa se semi-finalen, nytt sammen med tysk (og litt dansk) öl, för vi sammen med to amerikanske jenter og en argentinsk gutt som vi mötte i hostelbaren etter kampen, gikk paa leting etter en av Berlins mange uteplasser, som etter hvert viste seg aa väre umulige aa finne. Enten er alle uteplassene i Berlin lagt ned, eller saa skrur de av alle lysene og all musikken naar de ser norske turister närme seg.

Etter aa ha blitt jaget ut av Berlin dagen etter av en grusom regnskur, satte vi oss paa toget sörover og gikk ikke av för solen skinte, og de graae skyene fra hovedstaden bare kunne skimtes i horisonten. Etter noen dager i storbyene Berlin og Köbenhavn tenkte vi det kunne väre deilig aa slappe litt av paa den tyske landsbygda. Etter litt tilfeldigheter endte vi opp paa toget til den lille landsbyen Meißen like nordvest for Dresden. Paa toget mot Meißen var det litt spredt (eller egentlig ganske konsentrert) skepsis til aa skulle väre i en bitteliten by vi ikke visste noe om. For alt vi visste kunne det väre en togstasjon med tre hus og en dagligvarebutikk, men Meißen skulle etter hvert overraske og imponere oss paa stort sett alle maater.

Da vi steg av toget mötte vi en taxisjaaför som viste oss veien til en fin restaurant hvor vi spiste lunsj, men denne taxisjaafören var stort sett den eneste lokale som kunne snakke engelsk, saa vi har i stor grad overlevd paa kroppspraak. I Meißen visste alle hvem alle var, og det virket som om alle visste det naar det kom nye turister til byen, og det var ikke mange av dem. Fra restauranten ble vi guidet av opp til et lokalt familieherberge i jugendstil, hvor vi ble tatt i mot med aapne armer. Rommene var koselige, folkene var koselige, og frokosten var ogsaa koselig, hvis man kan si det.

Paa kvelden gikk vi paa leting etter en uteplass i Meißen, noe som skulle vise seg aa väre särs vanskelig aa finne. Vi endte til slutt opp i byens bowlinghall, hvor vi var de eneste gjestene. Vi ble veldig godt kjent med den kjempetrivelige og veltalende bartenderen.

Etter turens beste natt med sövn, i kjempedeilige senger, ble vi kjapt enige om at oppholdet i Meißen som egentlig skulle vare i en dag, skulle utvides med en natt til. Den andre dagen i Meißen brukte vi til aa se oss litt rundt, se litt paa byens koselige brosteinsgater og jugendhus, og til aa betrakte byens nydelige katedral som laa paa en höyde midt i byen.

Etter aa ha gaatt stort sett rundt i hele byen, tok vi oss en tur innom den lokale Lidl-buktikken, kjöpte oss matvarer, og satte oss ned for aa ha piknik ved Elbes bredder. Med rundt 25 grader, god mat og godt selskap koset vi oss veldig.

Deretter gikk vi bort for aa snuse paa den lokale sandvolleyballbanen. Etter aa ha övet oss i timesvis hjemme i telegrafbukta för avreise var det paa tide aa vise Europa at Tromsöväringer duger i volleball (ogsaa). Etter en stund begynte folk aa samle seg rundt banen, og vi fikk lov til (eller til en viss grad; tok oss lov til) aa väre med aa spille.

Etter en stund i solen sammens med lokale Meißenväringer gikk vi tilbake til herberget vaart, og spilte litt kort og slappet helt av, för vi gikk ut för aa faa oss middag. Vi gikk en god stund paa leting etter en plass som skulle vise bronsefinalen mellom Russland og Tyrkia för vi fant ut at den kampen aldri skulle spilles. Etter aa ha spist spilte vi kort paa herberget en god stund för vi la oss. Paa morgenen tok vi toget til Dresden, hvor vi i dag skal se finalen, hvor vi selvfölgelig heier paa Tyskland uansett hva pappa Trond maatte mene, för vi tar toget til Praha for aa möte Aslak, som etter hvert begynner aa bli dypt savnet. Vi gleder oss til aa möte deg Aslak!

mvh
Medieinterrailerne

Tyskland 3 – 2 Tyrkia
Antalle elleville tykere i Berlins gater: sikkert en halv mill
Antall biler som ikke tuter, med jublende tyskere i seiersrus hengende ut av vinduene med flagg: 0

Som haapet gikk seieren i semifinalen til tyskerne, og byen eksploderte dermed rundt klokken 11 paa kvelden. En fantastisk stemning i en av Europas störste byer, med et av Europas triveligste folk (kanskje fordi tyskerne var i vanvittig jubelrus, men uansett). Det var en opplevelse ingen av oss kunne sammenligne med noe vi hadde opplevd för. Greit vi har opplevd god stemning paa Alfheim, men dette var i litt större skala. Festglade tyskere, godt öl, spontanklemming og höylydt gatesang; vi hadde det helt fantastisk!

Kampen, som opprinnelig skulle sees sammen med 100.000 tyskere paa Brandeburger Tor, ble i stedet sett sammen med 10.000 tyskere like ved Brandenburger Tor, da omraadet ble sperret av paa grunn av de enorme folkemengdene som samlet seg i omraadet. Stemningen var det uansett ikke noe aa si paa, selv om det höyeste ropet fra publikum riktignok kom da sendingen fra EM-byen ble brutt og bildet ble graatt.

Med dette blir Tysklandoppholdet vaart utvidet litt, da vi gjerne vil oppleve finalen i Tyskland. Vi skal riktignok bevege oss sörover mot Praha og Aslak og nyte finalen i Dresden. Berlin er en by med mye aa se paa, mye aa smake paa, mye aa höre paa og mye aa ta paa. Vi kunne gjerne värt her i mange flere dager, men vi setter oss paa et nytt tog i morgen tidlig, og besöker den tyske landsbygda för vi ender opp i Dresden. Dessverre ser det ut til at vi ikke vil faa tid til aa se paa restene etter berlinmuren, saa vi faar haape Rolf eller Kjellaug ikke leser bloggen vaar Neida, vi haaper selvfölgelig dere fölger med, og i saafall: Unnskyld Rolf, og unnskyld Kjellaug. Vi skal faa tid til det ved neste Berlinbesök, og de blir det nok flere av, for vi har oppfattet byen som kjempefin, og der er rett og slett ingenting man ikke kan finne i Berlin. Riktignok regnet det, luktet stygt og var langt aa gaa da vi kom hit, saa försteinntrykket var ikke det beste, men byen har vist seg fra en mye bedre side etter hvert, med temperaturer over 25 grader, og utolig mange nye inntrykk.

I dag har vi blant annet besökt en internasjonal sandslott/skulptur-konkurranse som var utrolig fascinerende. All den fine sanden fikk oss riktignok til aa begynne aa glede oss litt til sandstrendene og det grönne badevannet langs middelhavskysten.

De to nettene i Berlin har vi sovet paa to forskjellige moteller, det siste som det absolutt triveligste, billigste og snilleste. Bendik la i alle fall sin elsk paa det lille hostelet med fotballbar i underetasjen. Vi har i löpet av de to dagene i Berlin rukket aa se utrolig mye av byen, da vi stort sett har gaatt rundt mellom de forskjellige plassene. Det kjennes riktignok ganske godt i föttene i dag. Berlin anbefales til alle som et storbyreisemaal!

Vi er klare til aa nyte semifinale nr 2 paa hostelets fotballbar, för det kanskje blir en liten tur ut paa byen, för vi legger oss paa Bendiks paradishostel og vender nesen sörover i Tyskland i morgen.

Fölg med oss videre, og sjekk ogsaa bildene fra de to forrige postene, da vi endelig fant en USB-vennlig datamaskin

mvh
Medieinterrailerne

Rommet paa hostelet i Köben hadde aatte senger, mens vi bare var fem. Vi fikk dermed selskap av en koselig amerikaner, en stum kineser, og en sovende, tro Björnstad-kopi. Vi klarte selvfölgelig aa unngaa aa vekke alle tre da vi kom hjem sent paa kvelden. Vi kan bare forestille oss hvordan det skulle gaa med et par pils ekstra paa kvelden.
Hostelet ble forövrig betjent av en kjempesöt dansk brunette, som Björnstad öyeblikkelig fikk sansen for

Etter en fin natts sövn paa det litt for dyre hostelet, klarte vi selvfölgelig aa unngaa aa vekke alle de tre guttene som bodde paa rommet vaart, da vi stod opp grytidlig paa morgenen. Togturen til Berlin gikk utrolig fort, paa tross av utrolig sure konduktörer. Danskene og tyskerne har noe aa läre av de svenske konduktörene der.

Fremme i Berlin var ikke väret helt som vi hadde haapet (og blitt lovd av den lokalkjente, hjemmesittende Bjerre Petersen). Jo närmere vi kom bykjernen i Berlin, jo graaere og vaatere ble det). I tillegg maatte vi traakke rundt i Berlin paa leting etter hostel, da de fire förste hostelene vi sjekket var fullbooket. Regnet ga seg riktignok da vi fikk tak over hodet, selvfölgelig.

Etter aa ha lasset fra oss paa rommet, gikk vi ut for et kjapt maaltid, hvor vi ble betjent av nok en veldig söt og sjarmerende brunette, og Bendik klarte igjen aa faa oss til aa faa oss til aa se bra og veldig verdensvante ut.

En annen morsom reisefact aa nevne er at hvis du blir spurt om “leg” paa en tysk butikk, saa trenger du ikke dra fram legitimasjonen din, men derimot svare “danke shön” hvis du vil ha en bärepose. Greit aa vite til neste Tysklandbesök.

Naa bärer ferden til Brandenburger Tor hvor semifinalen i fotball-EM mellom Tyskland og Tyrkia skal vises paa storskjerm foran 100.000 elleville tyskere, og 5 mer eller mindre elleville nordmenn.

Bilder fra baade Malmö, Köben og Berlin kommer etter hvert, da vi sliter med aa finne et hostel som stoler nok paa oss til aa faa koble noe til maskinen.

Husk aa fölge med videre

mvh
Medieinterrailerne

Etter rundt 40 reisetimer i strekk, har vi endelig kommet frem til København, etter en liten snarttur innom Malmö (som forresten motbeviste alt verdensvante Bjerre Petersen har fortalt oss om byen, da den var særs koselig, med brosteinsgater, sommersol, og trivelig stemning). Etter å fått vite at Berlin Night Express fra Malmö til Berlin var fullbooket flere dager fremover, er ruten lagt innom København, hvor vi skal en liten tur på Tivoli, og ut på byen, før vi reiser videre til Berlin i morgen tidlig, slik at vi er i Tyskland i god til kveldens kamp mellom Tyskland og Tyrkia, som skal nytes fra Brandenburger Tor sammen med 100.000 elleville tyskere (og tyrkere).

Takket være en utrolig, fantastisk snill konduktør (og litt nord-norsk sjarm) fikk vi sikret oss en kjempekoselig liggevogn med seks senger på toget fra Boden til Göteborg. Riktignok etter mye om og men, og mye flytting rundt om i toget. Blant annet satt vi 5-6 timer og okkuperte halve restaurantvogna, med våre fem hengslete kropper og våre fem overfylte sekker. Det ble utrolig godt med en god natts søvn, i en god seng, med togtøffingen på utsiden, og vuggingen fra togskinnene i kroppen. At Bendik i det hele tatt fikk til å sove denne natta er for oss andre et mysterium, da unge Bjørnstad hadde sovet i strekk siden vi forlot prostneset med buss fra Tromsø. Gutten er en sovemaskin!

Guttene er fornöyde med billig sovekupé

Vel fremme i Göteborg hoppet vi rett på hurtigtoget til Malmö, hvor tiden ble brukt effektivt til kortspilling av forskjellig slag (av alle utenom Bjørnstad, som fikk tiden sin til å gå ved å (ja, dere hørte riktig) få seg noen ekstra timer på øyet Fremme i Malmö ble vi møtt med beskjeden om at vi måtte legge om reiseruten vår via København for å komme frem til Berlin i tide, noe vi tok med stoisk ro. Deretter fikk vi oss en matbit på koselige Piccolo Mondo, hvor Bjørnstad igjen ønsket å få seg noen minutter på øyet ved å legge seg over bordet, mens vi andre spiste ferdig. Det endte opp med at han fikk lov til å leke med restene av maten sin i stedet.

Og nå sitter vi på et nydelig (og for dyrt) hostel midt i København, hvor vi, etter å ha dusjet og slappet litt av, altså skal ut å riste oss litt løs etter mange timer på tog og mange timer med redusert beinplass.

Med mange timer paa tog i strekk, er det viktig med litt mat.

Neste oppdatering kommer forhåpentligvis snart, i Berlin.
Følg oss videre

mvh
Medieinterrailerne

Mens guttene kanskje aller helst skulle vært hjemme og foretatt sin siste pakking, eller fått seg noen timer med søvn før avreisen, ble den siste natten brukt på Valhall idrettsarena. Og nei: Vi terpet ikke på spydkastteknikken vår, vi jobbet ikke med trestegtimingen vår. Vi sørget nemlig for å sjekke at teltet fungerte slik det skulle, og slik man kanskje kan lese av bildet; det gikk i grunn utmerket fint.

Guttene trengte å sjekke om de ville klare å slå opp teltet, og hvor lang tid de eventuelt ville måtte bruke på å slå det ned igjen, for å slippe unna den gale franske bonden med høygaffel som kom løpende mot dem for å jage dem vekk fra jordet sitt. Og hvor i Tromsø finner man en slett gressmatte? Vi nøyer oss nemlig bare med det beste av det beste, de mest perfekte teltforholdene i byen. Eller i det minste de nest mest perfekte; etter at vi fant ut at banemannskapet på Alfheim stadion neppe ville bli overstadig fornøyde med at vi penetrerte den perfekte kunstgressmatta med lavvopluggene våre, endte vi opp på Valhall.

Etter litt om og men stod endelig teltet av seg selv, og guttene kunne prøveligge inni teltet. Som seks unge gutter, som er veldig glade i hverandre, og som ikke er fremmed for litt uskyldig intimitet, fant vi ut at dette burde gå virkelig fint. Klart, vi skulle gjerne hatt ekstra plass til besøk av 5-6 svenske blondiner, men det får vi heller ta igjen på neste interrail. I år får vi klare oss med hverandres selskap. Selv om det beste kanskje hadde vært en avskjedstur på Tomato, med en siste kyllingkebab i rull før avreise, ble vi nødt til å peke nesen(e) hjemover siden ingen hadde klart være nok gjennomtenkt til å ta med seg penger. Teltet var i alle fall i sin skjønneste orden. Om noe som helst annet kommer til å stemme tenker vi ikke på nå. Vi har dessverre bare noen få timer igjen til bussen går fra Prostneset. Og enkelte av oss har stort sett all pakkingen å gjøre igjen

Vi gleder oss til avreise!
Følg oss videre på interrailbloggen
Vi skal aktivt oppdatere dere som måtte, av en eller annen grunn, ha en interesse av å følge oss (noe vi forsåvidt også skjønner veldig godt, da vi selv ville vært veldig interessert i å følge oss selv på interrailbloggen).

Ikke nøl med å kommentere, kritisere, filosofere og reparere.

Kos og klems
mvh Medieinterrailerne